Hør Grenitimen med Ravi her

Det er rart hvordan tiden går, og man ser seg selv ende opp som en gammal, mimrete dust som mener at alt var bedre før, ha ha ha:) Øystein Greni og jeg blei kjent for drøye tjue år siden, tror jeg. Vi delte på en måte trommis, fordi Martin Horntveth, som jeg spilte i jaga jazzist med, overtok etter Christer Engen som trommis i Grenis (den gang forholdsvis nystartede og ukjente) trio bigbang. Forholdet vårt hadde et slags negativt klimaks på tampen av nittitallet. Jaga jazzist og big bang skulle dele scene på festivalen Norwegian Wood på Frognerbadet. Vi nærmet oss vel femten personer som skulle opptre på samme tid. Mange egoer, mange meninger. Det kunne fort smelle, og det smalt litt. Under en øvelse på Bryn Ballroom (industrilokale på Brynseng) fikk jeg nok. Ting gikk ikke i den retningen jeg ville. Jeg mente det blei for mye bigbang og for lite jaga. Jeg syntes Øystein kjørte sitt løp, uten å ta hensyn til oss andre. I pause forlot jeg øvingslokalet i sinne, uten å si fra. Det blei én mindre enn planlagt på scena på Norwegian Wood. Det var blodig alvor da, det er litt komisk å tenke på nå, tjue år senere.

Det var vanvittig trivelig at Øystein inviterte meg til Grenitimen på forsommeren, Vi hadde en trivelig time på NRK Marienlyst sammen med supertekniker Kristian Aune .

Øystein hadde bedt meg velge ti låter før sendinga, og jeg gikk for ballader med varierende grad av sukkerspinn, det var jo tross alt sommer. Også snakka vi om det meste mellom himmel og jord og litt til. Lego. Synther, min store lidenskap. Om hvor dumt det er å ta førerkort for tidlig. Om å komme seg langt vekk fra alt og alle, og så vende tilbake. Om hvordan jeg traff Martin Horntveth og resten av jaga-gjengen, og hvorfor vi “måtte” starte band. Hvorfor det er best å dra på konsert (eller kino) uten å planlegge, og uten noen slags form for forventninger. Og litt smått og ukvalifisert om politikk på slutten. T-skjorta mi avslører vel litt:) Enjoy!

Hør Grenitimen med Ravi her