Allmenning? What the fuck?!

Hei, Bjørn Ivar. Jeg heter Ravi, og jeg har lekeslåss og kødda med og elska med og hata på det norske språket i cirka 49 år. Jeg leste din kommentar i Bokmagasinet 7. mars – «Forsøpling av allmenningen». Og jeg er uenig med deg.

Du etterlyser mer omsorg for språket vårt. Du hevder at løsninga er en streng og inngripende fornorskningspolitikk. Hovedtrusselen er visst anglisismer. Noen av eksemplene dine er roomie, matcher og severere. 

Jeg regner med at du aldri tar ord som lønsj, pøbb eller sørvis i din munn. Du sier formiddagsmat, serveringssted og kundebehandling. For all del: Jeg respekterer det.

Du gjør narr av danske Marta Sørensens argument om at språket er i endring. Så jeg håper du kan forklare meg når det norske språket blei laga, og når arbeidet blei ferdigstilt. 

Du skriver om å låne ord fra andre språk. Du hevder resultatet som regel blir en blanding av ungdomsjargong og Nigeria-brev, og gir grunn til estetisk forargelse. Og jeg blir frista til å utbryte: What the fuck??!! Har du lest Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei? Har du lest Oliver Lovrenskis Da vi var yngre? Dette er kritikerroste romaner som kombinerer ord og uttrykk fra flere språk, og som tar seg (vidunderlige!) språklige friheter. Dette er cutting edge norsk langtekst. Vil du omtale disse tekstene som en blanding av ungdomssjargong og Nigeria-brev? Blir du estetisk forarget av disse språkhybrid-romanene?

Du oppforderer ungdommen til å lese norske bøker, og jeg håper du er enig i at mine eksempler er norske bøker. For de er det.

Nei, Bjørn Ivar. Dette handler ikke om stygt eller pent, slik du hevder. Det blir litt snevre og upraktiske standarder for mange av oss. Eller litt vel wildenveysk. Det er langt viktigere ting enn stygt og pent som står på spill her.

Språket er noe av det som gir livet mitt mest mening og driv, men språket er ikke et mål i seg selv. Det er et middel. Et viktig middel i møtet mellom folk. Og du skriver at den ene tingen som er felles for oss nordmenn, det er norsk språk. Tja. Mon det. Jeg vil vel tippe at det engelske språket vil forene flere nordmenn enn det norske. Lik det eller ei.

Og derfor er det viktig å la språket følge utviklinga i samfunnet, slik at jeg kan kommunisere. I Norge. Med bussjåføren. Fra Somalia. Og hvis jeg skal snakke om et felles område her oppe i nord. Så kanskje jeg bruker ordet domain eller society. Og kanskje jeg dropper å bruke ordet allmenning. Og så forstår bussjåføren meg. Og det var det jeg ønska å oppnå. Med språket mitt. Det norske språket.

Ravi